Intercooleren.

Ønsker du å handle intercooler eller intercooler kjerner klikk her

Kompresjonsprosessen til turboen kan vi se på som en Adiabatisk prosess fordi det ikke blir tilført noe varme til luften. varmen øker som følge av at luften komprimeres innenfor et kontrollert volum
En balansert ligning for Adiabatisk prosess for turbokompressorer sier at temperaturen i luften stiger med trykkdifferansen.

Slik at temperaturen etter komprimering kan behandles som et produkt av temperaturen inn i turbo og trykkforskjellene mellom trykk inn og trykk ut:

T er forkortelse for temperatur målt i kelvin, og P er forkortelse for pressure.

Nedkjøling av lufttemperaturen inn i motoren:

Flowtallet er ikke like viktig som effektivitet, men heller ikke neglisjerbar. Litt av problemet er at de fleste produsenter opplyser bare flow.

Definisjonen på flow er strømning av et eller annet medium iløpet av en gitt tid. Strømningen er avhengig av både areal og hastighet.
Er arealet lite, må man redusere flow for å få ned hastigheten. Intercooleren bremser ned farten på luften for å ha tid til varmeveksling.

Øker man arealet reduserer man hastigheten reduserer man arealet øker man hastigheten. Dette gjelder dersom strømningsraten er lik.
Det man bør se på først er derfor virkningsgraden på intercooleren. En svær cooler med lav virkningsgrad flower kanskje bra, men kjøler dårlig. Sammenlign dette med et rett rør. Flower bra, men kjøler dårlig.

Bildet er tatt fra boken: Kalkulus med flere variabler.

I en intercooler ønsker man å ha en lav hastighet. Dette er fordi varmevekslingen tar litt tid, desto mer tid man har desto nærmere kommer man Temperaturen fra kjøleluften eller kjølevannet.

Det er også Lett å bevise hvorfor en intercooler gir høyere effekt eller hvorfor ikke høyt lade trykk alltid gir effekt.

Sammenligner man to forskjellige intercoolere med forskjellig virkningsgrad blir effekten høyest med den som kjøler best, selv om ladetrykket er likt under bremsing eller kjøring.

Økt temperatur betyr at partiklerne beveger seg fortere og hardere mot veggene, noe som skaper mer trykk, men det betyr ikke at det er en større mengde luft i systemet. Det betyr at partiklene i lufta beveger seg fortere mot beholderen som holder på lufta.

Høyere massetetthet på luften gir mulighet for å brenne mer drivstoff.
Hydrogen og oksygen fra luften er med på den kjemiske prosessen fra drivstoffet blir tilført som potensiell energi og konvertert til mekanisk energi og varme gjennom forbrenningsyklusen til motoren.

Den ideelle varmeoverføringsloven i termodynamikken har en tilstandsligning som forteller dette:
PV = mRT

Hvis volum V og R er konstanter. V=k og R=k. Setter derfor disse til 1. Så øker eller synker luftmassen i forhold til temperatur T og trykket P. I forhold til strømning beskriver formelen noen flere fenomener, men prinsippet er likt.